Vinn en hageplan/plante

  Hovedsiden

   Kjerringråd

O.S.S.  

  Kontakt

Konkurranser:

August

Juli

Juni

Mai *NY

April

Mars

Februar

Januar

Desember

   November 

   Oktober

Svar på konkurranser

 Hagetips

• Send meg en mail  for en GRATIS og uforpliktende samtale om mulighetene for ditt uteareal.

  Ring Edith på tlf. 97789173 eller 38050125

 Hagehjelp Hagetips

Gode råd for hagen

Min samarbeidspartner:

Hagebruket ved Søgne Videregående skole

De fleste vil gjerne ha litt styring over tingene i livet sitt men hagen er dårlig til å lystre våre ønsker. Selv om en "vedlikeholdsfri" hage er en myte, kan enhver hage bli enklere, med god planlegging og totalløsninger. Her følger noen generelle råd for hagen, for litt mer spesielle problemer, send meg  gjerne en mail, så får du svar.

Slik blir du kvitt mose i plenen:

Mose trives på skyggefulle, fuktige steder i ganske næringsfattig jord. Plen vil helst ha næringsrik, luftig jord. Det er med andre ord slik at det blir lite mose i en plen som vokser og trives godt.

1. Ikke klipp gresset for kort. Skru opp høyden på plenklipperen til cirka 5 cm.  Hvis gresset stadig er for kort, er dette en veldig stress faktor, spesielt  i varme tørre perioder.

2. Unngå skygge. Mose liker skygge, men ikke sol. Er du "allergisk" mot mose, bør ikke plenen din ligge på skyggesiden.

3. Gjødsle hver vår med fullgjødsel eller naturgjødsel, og annet hvert år med kugjødselkompost eller hønsegjødsel.

4. Lufting av plenen. Dersom jorden er hard og kompakt, kan plenen luftes med manuelle redskaper eller motoriserte plenluftere.

5. Mosefjerner: Bruk 4 kg pr. 100 m2. Blandes ut i vann og fordeles utover plenen med vanningskanne med spredebom. Etter 4-6 dager ligger mosen svart og død igjen, og kan rakes bort.

Å gjødsle med kalksalpeter på fuktig mose, vil også svi mosen slik at den dør. Men vær forsiktig med andre vekster, for de vil også "svis".

Hvordan bekjempe sniler i hagen:

Kjemisk bekjempelse: Ferramol

Kalk:
Kjøp brent kalk hos en byggevarehandler.

Den brente kalken tilsettes vann, omtrent det halve av kalkens vekt.

Etter dette vil kalken gå over til en pulveraktig masse som lett kan strøs ut.

NB: Unngå kalkstøv i øynene under leskingen. Bruk briller og gummihansker.

Den leskete kalken strøs ut i et belte rundt grønnsakhagen, og særlig der sneglene

kommer fra. Kalken etser og gjør at sneglene kaster slimkappen,

og døden inntreffer deretter. Gjenta strøingen om nødvendig.

Sneglefelle:

Det  føres en spesiell sneglefelle som fylles med øl.

Dette tiltrekker seg snegler slik at de kommer seg inn i fellen, men ikke ut igjen.

Dersom de ikke drukner og dør i ølet, kan du legge dem i fryseren et døgn, eller helle kokende vann over dem.

Du kan også samle inn sneglene for hånd og legge dem i fryseren, eller drepe dem momentant med kokende vann.

Tips til beskjæring av forskjellige planteslag

Beskjæring av frukttrær: Hovedregler:   for Unge/Nyplanta trær

For eldre trær se lengre ned på siden.

Først og fremst vil jeg si, som hovedregel..

er du ikke fruktprodusent, så IKKE beskjær frukttrærene. Du kan heller binde ned greiner mot bakken. Det finnes forskjellige metoder for å gjennomføre dette. Det viktigste er at ikke det resulterer i gnissing (skade) på greinene, ettersom dette fører til sykdom for treet.

Kjernefrukt (eple og pære) beskjæres i januar-mars. Steinfrukt (plomme, kirsebær, morell) beskjæres etter høsting, august-september, men kan også beskjæres i feb./mars for å minske faren for skinnfruktbakteriose. Kirsebær og moreller skal beskjæres lite, mest uttynning av grener for å få nok lys inn i treet slik at fruktene kan utvikle seg optimalt.

På eple, pære og plomme fjerner du grener som vokser  rett opp, innover mot stammen og den svakeste av grener som krysser hverandre.  I tillegg fjerner du 'konkurranseskuddet' i toppen dersom det er flere topper. I juli kan du foreta pinsering, dvs. korte ned nye skudd for å tvinge frem fruktsporer - betjeningen i hagesenteret bør kunne vise deg hvordan.

Hvis du først velger å beskjære må du utføre årlig vedlikeholdsbeskjæring. Kraftig beskjæring etter 'skippertak metoden' gir dårlig resultat med kraftig tilvekst av nye skudd som må tynnes ut i årevis fremover. Dvs. du får 10 nye greiner i plassen for den ene du skar bort.

 

Beskjæring av frukttrær

 

Når skal du skjære?

 

Den aller første skjæringen skal du gjøre før treet begynner å vokse på sin nye plass.  Et tre plantet om høsten skjæres tidlig neste vår.  Ved planting om våren skjærer du samtidig med plantingen.  Senere skjæres treet tidlig om våren, i februar/mars.  Bruk en god og skarp hagesaks eller kniv.  Glatte sår gror lettest igjen.

 

Første års skjæring.

 

Klipp først bort den greina som sitter nærmest toppskuddet.  Velg ut tre av de kraftigste krongreinene som helst skal gå ut i hver sin retning. Skjær disse tilbake så ca 1/3 står igjen.  Skjær så toppskuddet tilbake slik at det blir ca 20cm lengre enn krongreinene.   Alle de øvrige skudd (greiner) skjæres helt inn til stammen.  Skjær alltid over en knopp som vender utover.  Det nye skuddet vil da vokse i samme retning og ikke innover i kronen.  Plomme og søtkirsebær skjæres på samme måte, men ikke fullt så kraftig som eple og pære.  Senere skjæres det bare når kronen blir for tett.  Surkirsebær skal ikke skjæres ved planting.  Senere tynnes kronen ut når den blir for tett.

 

Andre års skjæring.

 

Toppskuddet og ledekvisten på krongreinene skjæres på samme måte som første år.  De øvrige årsskudd på toppskudd og krongreiner skjæres over tredje eller fjerde øye.  Disse korte skuddene blir treets fruktgreiner.

 

Tredje års skjæring.

 

Lederskuddet i topp og krongreiner skjæres noe inn, men ikke så sterkt som i annet år.  De øvrige årsskudd skjæres over 3-4 øyne.  Vokser det frem flere årsskudd fra samme basis, fjernes de ytterste, og det innerste beholdes.  Nå er også tiden inne til å slippe til nye krongreiner for å fylle opp ledig plass i trekronen.  Har det vært særlig sterk vekst i toppgreinen kan du slippe til en ny etasje krongreiner 70-80cm over festet til de eldre krongreinene.

 

Senere skjæring.

Den skjæringen vi har forklart ovenfor er felles for de fleste frittstående frukttrær.  Når trærne blir eldre må skjæringen tilpasses veksten til det enkelte treet. 

Beste tiden for beskjæring av Plomme og kirsebær er på våren, i feb./mars avhengig av hvor i landet du bor. Tidligere ble det hevdet at trærne kunne beskjæres om høsten, men dette kan være uheldig. Om høsten angriper nemlig sykdommen bakteriekreft, og den får lett fotfeste i nye sår etter beskjæringen. Steinfrukt skal ikke beskjæres mye, fordi en da stimulerer toppveksten og dannelse av nye greiner.

Epler og Pærer

De samme prinsipper gjelder også for de andre fruktsortene. Vannrette og  nedad voksende greiner inneholder store mengder av et hormon som hemmer toppveksten og er derfor svært viktige å beholde intakt .  Dette vil hjelpe til å regulere toppveksten.

Heller ikke toppen skal en skjære unødig, for dette stimulerer bare til enda mer vekst.

Man beskjærer  kun for å få en fin form og vekst på treet, for å fjerne skadde og kryssende greiner, og greiner som vokser innover mot midten av treet. Når treet er godt etablert skal det kun vedlikeholdsbeskjæres. Vil du lære mer om skjæring finnes det en del litteratur om emnet.

 

Prydbusker:

 Prydbusker og trær:

Mange av hagens busker og trær bør beskjæres hvert år for å skape harmoniske og fine planter som kler den enkelte hage.

Prydtrær:

Trær kan bli for store og tette i kronene, slik at de stenger for utsyn eller skygger for mye. Da kan det være nødvendig å beskjære eller tynne ut i treets krone.

Start med å fjerne syke og døde greiner, samt greiner som vokser på tvers i kronen eller gnisser mot hverandre. Velg så ut de store greiner som skal bort, men la treet få beholde sin naturlige form . Foreta beskjæring der hvor greinene deler seg og ikke la det så igjen stubber, det vil enten føre til en mengde vannskudd eller tørre stubber hvor soppangrep lett blir resultatet.

Beskjæring av de fleste trær gjøres vinter eller tidlig vår.

Bjørk, lønn er unntak,  da disse beskjæres tidlig høst fordi de er "blødere".

Prydbusker:

Slik gjør du:

Når eldre prydbusker blir for store og grove er det tid for å finne fram beskjæringsverktøyet.

Riktig beskjæring forutsetter at alle greiner som skal skjæres, fjernes fra basis. Beskjæring midt på greiner vil føre til vannskudd, som igjen førere til å gjøre busken mindre pen.

Begynn med å fjerne syke og døde greiner ved basis, og fjern samtidig noen av de eldste greinene. Legg vekt på å bevare buskens harmoniske form ved beskjæringen, og gjenta om nødvendig beskjæringen de kommende år og opplev hvordan busken fornyes med flotte, nye greiner og frodig blomstring.

Nedskjæring til grunnen av gamle, grove busker er en radikal løsning, som ikke egner seg særlig godt i hagen, fordi resultatet blir et hull i beplantningen. De fleste busker vil skyte på nytt etter en slik hard beskjæring, og i løpet av et par år kan de kanskje gjenvinne sin fine form. Tidvis utskifting av gamle busker gir i mange tilfeller størst glede.

Unntak som tåler dette er: Rosa rugosa, potentilla og mange av våre "hekkplanter". Men det er sjeldent den beste løsningen. For det krever store ressurser av planten å bygge opp igjen alt det tapte.

 Vår og sommerblomstrende busker skal beskjæres rett etter blomstring, dette for å gi rik blomstring også påfølgende år. Eksempler på dette er brudespirea som blomstrer tidlig om våren, på 2-årig ved. Denne type plante setter  neste års blomsterknopper sensommer/høst og skuddene må derfor få vokse i fred utover sommeren og høsten.

Bærbusker

Solbær, rips, stikkelsbær og solstikk beskjæres slik at de eldste greiner skjæres helt bort, ned til jordoverflaten. Dette stimulerer til en sunn "nyvekst". Tynne spinkle greiner og ellers de som krysser hverandre, taes bort. Hold planten åpen i midten slik at både blad og greiner får nok lys. Dette minsker sykdomsspredning og hjelper planten til å holde seg frisk.

Bringebær bærer på 2-årig ved og etter det så dør skuddet. Disse skuddene skjæres helt vekk. I bringebær er det ennå viktigere å skjære helt ned for å stimulere skudd nedenfra. Spinkle skudd taes bort for å styrke de kraftige, som er bedre i stand til å bære frukt. Ellers gjelder samme prinsipper med en åpen vekst for å sikre nok lys og god helse.

Bjørnebær er en slyngplante eller bunnplante og beskjæres etter behov. Dvs. eldre greiner bør etterhvert tynnes ut slik at en for forynget planten. Yngre skudd bærer best og er friskest. Her gjelder det også at blomster og blad bør få nok lys, og da blir smaken på frukten også mye søtere.

Roser

Engangsblomstrende buskroser skjæres hardt ned (gjerne til 20 cm) rett etter blomstring (hvis man vil forynge/beskjære). Gjenblomstrende buskroser tynnes, og de lengste greinene kortes inn med 1/3 av lengden. Buskroser som er remonterende (gjenblomstrende) kan også klippes helt ned om våren som andre roser.

 Villskudd rives av. Villskudd kjennetegnes ved at bladene er lysere grønn ofte og har 7 bladpar. Det kan av og til være vanskelig å skjelne forskjell, på historiske roser. Dette kan kontrolleres, ved å finne podestedet og se hvor skuddet kommer ifra. Hvis det gror ut fra podestedet er det alltid ekte.

Skjæring av kryproser og bunndekkeroser begrenses til tynning og fjerning av skudd og greiner som er alt for lange, og fjerning av visne blomster. Forøvrig kan alle roser klippes helt ned om våren hvis det er behov, eller for å forynge planten.

Klatreroser forynges ved å fjerne gamle skudd og skadde eller døde greiner. Er det for få skudd fra bakken kan du skjære ned noen få skudd til 10 cm. Alle stilkroser blomstrer på årsskudd og skal skjæres om våren etter at frostfaren er over. De skal skjæres hardt, til 10 cm. La seks kraftige greiner stå og fjern resten.

 Klaseroser skjæres på samme måte, gjerne helt ned til 5-10 cm over bakken. Dette vil gi deg en rik roseblomstring i sommer

OBS: Bruk alltid beskjæringsredskaper av god kvalitet! Skarpe redskaper gir den reneste sårflaten, og dermed minsker du faren for soppangrep etter beskjæringen. Sopptyper som Monilla og frukttrekreft er et stort problem på Sørlandet p.g.a. de milde vintrene. I stabile kuldeperioder og i innlandsklima, vil antall soppsporer i sirkulasjon, synke betraktelig.

 

 Beskjæring til Espalier

Tegningene viser hvordan beskjære drue trær og hvordan danne espalier av forskjellige trær

                  

Disse er tatt fra ei bok som heter: Pruning Handbook, utgitt av Sunset Books og Lane Publishing Co.

 

Oppstamming av gamle trær

Oppstamming av eldre, omfangsrike trær er en beskjæringsform som gir uante muligheter i hagen. Oppstammingen løfter treets krone, gir lys og luft, samt plass til ny, spennende beplantning under treet. Samtidig kan treet oppleves som lettere og penere etter oppstammingen, og det kan gi nye perspektiver til hagen.

Ved oppstammingen fjernes de nederste greinene helt inne ved stammen. Legg vekt på harmonien i treet, når du har fjernet en grein, gå litt på avstand og betrakt resultatet. Avslutt når kronen ser velformet og fin ut. Nye skudd som dukker opp på stammen etter beskjæring, fjernes.

Formklipping:

Slik gjør du:

Fint klipte, grønne planteskulpturer gir overraskende effekter i hagen. Med de riktige plantene er det kun fantasien som setter grenser. Velegnede planter til formklipping er for eksempel buksbom, liguster, kristtorn og barlind. Noe annet en kan gjøre er å "ramme inn" forskjellige ting med for eksempel en medgjørelig mispel art.  Småbladede planter gir best resultat. Plantene klippes en til to ganger i vekstsesongen. Klippingen får nye skudd til å bryte, og gir planteskulpturen ønsket fasong.

Måtte bare sette inn noen fine bilder av villvin også, selvom den kan være plagsom til tider.

til toppen

eller ring Edith på tlf: 97789173