|

|
|
|
|
|
O.S.S....Ofte Stilte Spørsmål....om
hagen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|

Kjenner du denne billen? Den
er nemlig ikke så interessert i å bli sett. Liljebillen hopper gjerne ned fra
planten for deretter å grave seg ned i jorda, idet du nærmer deg. Det du
merker billens herjinger på er at liljene dine blir forkrøplet eller
forsvinner helt med årene.
|
Spørsmål: Hva slags bille er dette?
Svar: Dette er liljebillen, og den lever
på liljer (Frittilaria) og en del andre knoller i hagen.
-
Den som er rask om våren kan vanne med et insektmiddel rundt rothalsen til
løken. Ellers er det manuell bekjemping som er mest effektivt. D.v.s. gå på
leiting etter billen og drep den. .men vær rask i vendinga for den vil sleppe
seg ned på jorden og forsvinne for dine øyne. Det kan være en ide å legge
noe hvitt tøy på bakken slik at de ikke kan stikke seg bort.
-
Grunnet det harde skallet
har sprøytemiddel liten effekt på selve billen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vinn en hageplan/plante
Kjerringråd
Konkurranser:
September
August
Juli
Juni
Mai
*NY
April
Mars
Februar
Januar
Desember


Svar
på konkurranser
Hagetips
|
|
|
|
|
|
|
|
|
NB: Enkelte av disse bildene er lånt fra "Hus, Hjem og
Hage" sidene. Se link til høyre. Kan anbefales på det varmeste. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|


|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spørsmål:
Hva er viktigst når man skal beskjære roser? Jeg har
hørt at man skal skjære dem som om de var naboens.
Svar:
Ja dette er faktisk et godt råd. Stilk og klaseroser
skal skjæres hardt tilbake hvert år for å stimulere til ny vekst fra
podestedet. Ca 5cm over bakken er fint. Men det står mer igjen likevel for
rosene skal plantes slik at podestedet sitter 5cm under jorden.

FEIL: Nei, nei - her ødelegger du selve
knoppen. Selv om du flytter saksen 1 mm opp, er du for nærme |

FEIL: Over en cm?
Dette er for langt vekk. Da kan grenen dø til- bake som vist på bildet
rett under. |

RIKTIG: Sånn ja! Skrått og fint, og
passe avstand til skuddet. |

FEIL: Avstanden er ikke så gal, men
vinkelen! Pass på at saksen ikke skjærer 'rett over' men vinkle snittet
(stiplet linje). Vinkelen skal være ca. 45°. |

FEIL: Her ble snittet lagt for langt
vekk, og grenen har dødd tilbake (mørke brunt felt). Snittet skulle vært der
den stiplete linjen ligger. Snittet er dessuten rufsete. |

RIKTIG: Et riktig kutt har en jevn og
fin snittflate uten skader
|
Teoriene om beskjæring er
så mange, men en ting de har felles er dette:
Når du skal klippe av ei
gren skal det gjøres slik som på disse bildene.. studer også feilene nøye,
for her er marginene små.
Dette er beskjæring av
roser, men prinsippene er de samme for all skjæring over knopper. Roser
skal beskjæres om våren etter knoppsprett. Da ser du de kraftigste knoppene
siden de bryter først. Og det er disse en skal satse på fordi de er mest
levedyktig.
Klipp alltid over en knopp som vender utover fra
planten. Husk at knoppen vender den veien grenen kommer til å vokse.
Roser
Gjenblomstrende buskroser
:skjæres hardt
ned (gjerne til 5-10 cm) i mai.
Engangsblomstrende
buskroser tynnes, og de lengste
greinene kortes inn med 1/3 av lengden. Villskudd rives av.
Skjæring av kryproser og bunndekkeroser: begrenses til tynning og fjerning av
skudd og greiner som er alt for lange, og fjerning av visne blomster.
Klatreroser:
forynges ved å fjerne gamle skudd og skadde eller døde greiner. Er det for
få skudd fra bakken kan du skjære ned noen skudd til 10 cm.
Alle stilkroser:
blomstrer på årsskudd og skal skjæres om våren etter at frostfaren er over.
De skal skjæres hardt, til 5-10 cm. Behold opptil seks kraftige greiner og
fjern resten.
Klaseroser:
skjæres på samme måte, gjerne helt ned til 5
cm over bakken. Dette vil gi deg en rik roseblomstring i sommer.
Sopp sykdommer på
roser
Noen rose sorter er utsatt for sopp sykdommer. Ved mye regn eller varmt
stille vær, kan vi få smitte av sopp sykdom. Sopp
sykdommen kan også være årsak til at rose planter dør i løpet av
vinteren.
Hold
god hygiene i rose bedene! Hold jorden fri for
gamle roseblader.
De vanligste soppsykdommer
er omtalt grundigst.
Rose svartflekk (stråleflekk)
Viser seg først som små gule og sorte flekker på bladene. Deretter gulner
bladet og faller av. På bakken
sprer de sine sporer!
Roserust.
Det ser vi best på undersiden av bladene, med rødgul nupper, som minner om
jern rust. Siden blir
de svarte, og bladene
faller av .
Meldugg.
Et gråhvitt belegg som legger seg på bladene,
greiner og blomster knopper. Meldugg forårsakes av sekksporesopper i
slekten
Erysiphales
. Bladene krøller seg og visner, mens knopper hemmes i å blomstre.
Meldugg har lett for å komme i varme tørre somre (Forøvrig det motsatte av
andre sopp). Roser inntil vegger og på
tørre steder, er mest utsatt.
Det forekommer også
gråskimmel og roseskimmel, som smittes inn via sår og er mest aktuelle i
kalde, fuktige perioder. Rosestengelsopp (især Coniothyrium) lager
røde/sorte partier på greiner (særlig rundt knopper) og fører ofte til at
greinen, og tidvis hele planten, dør.
Nyere sorter er ofte mer resistente for blad sykdommer, enn gamle sorter,
fordi de forsøker å foredle bort mottakeligheten for slikt.
Forebygging
mot sopp sykdommer.
God hygiene i bedene. Fjern roseblader på høsten og
kast dem i søppelen
Kopperkalk er godt forebyggende middel, som vi sprøyte med på (november)
høsten. Sprøyt greiner og jorden rundt rose planten. Gjerne igjen ta
kopperkalk sprøyting i februar og april måned, med sprøyting av greiner og
jorden rundt.
Om forsommeren, sommeren kan vi bruke sprøyte midlet Baymat og Saprol, med
intervaller på 10-14 dager.
Mot meldugg er det vanning
og god luft sirkulasjon rundt planten som er viktigste. Bakepulver oppløst i
vann kan også ha en viss virkning. Mot roserust, svartflekk og stengelsopp
er det kun sprøyting med kjemiske midler som har noen særlig kurativ
virkning.
Preventive tiltak er å holde bedene rene og fri fra
gammelt roselauv.
Rosestengelsopp har
vist seg å ha en sammenheng med for kraftig gjødsling, som igjen kan føre
til for hurtig vekst, og dermed svekke plantens forsvar.
Frukttrær
|
|
|
|
|
|
|
|

Disse bildene er nokså typisk for "hjemmegjort..
|
|

...... og velgjort?"
Nei ikke noe pent syn akkurat! Her ser du resultat ca 2år etter dårlig
beskjæring.
|
|
|
|
|
|
Beskjæring av gamle
frukttrær er en krevende oppgave. Det er ganske mye enklere hvis en pleier og
skjærer trærne fra de er små. Dette er en årviss oppgave hvor det er viktig å
sette seg inn i en del prinsipper før man begynner å kutte.
Det finnes brosjyrer og
enkle bøker, i hopetall, som er greit å anskaffe seg fordi beskjæring
er ett omfattende tema og læres best ved øvelse. Se forøvrig en del gode
hagetips om beskjæring her:
HAGETIPS
|
|
|
Plen og Mose
Spørsmål:
Hvordan kan jeg bli kvitt mosen i plenen? Den har i grunnen overtatt helt
og drept gresset.
Svar:
Det er nok ikke mosen som har drept plenen din,
det er matmangel eller gjødselmangel. Gresset pines langsomt og tilslutt
kommer mosen og setter inn nådestøtet. Når ikke engang ugresset trives,
kommer mosen. Hvis du vil ha fin plen må den gjødsles og vannes. En må
gjødsle selv om det fører til at gresset vokser mer. Vekst er et tegn på
trivsel.
|
|
|

Hvis du er interessert i kunstplen kan du lese om det
her.
Golfgress
|
|
|
|
|
Hvor er gresset tro?
Det har nok sultet i hjel. Når mosen overtar så er
det fordi gresset mistrives... som oftest p.g.a. næringsmangel. For å få
gresset til å trives, er det bare en ting å gjøre. Vanne og gjødsle godt og
ofte i vekstsesongen. Bit i det sure eplet og godta at gresset gror og må
klippes. Klipp ikke gresset for kort. Det er veldig stressfaktor, spesielt i
tørre perioder... ellers så kan man avfinne seg med mosen og anlegge staudebed
istedenfor eller terrasse og peis.
Mose på tak
Mose starter å vokse allerede ved 4-5oC og får
derfor ett forsprang om våren. Mose kan være problem både på hus, uthus og
redskapsboder og den vokser ofte frodigere der det er skygge og dermed
høyere fuktighet.
På taket kan en strekke kobbertråd langsetter
mønet. Slik vil det avgis nok kopper til at mosen ikke trives, og da er du
kvitt den på taket, ihvertfall.
Flerårig Ugress
Do's and Don'ts of Skvallerkål
|
|
|
|
|
|
Spørsmål
Hva gjør man for å bli kvitt skvallerkål?

Dette vakre ugresset er skvallerkål. Noen forslår
å spise den som bekjempelse, da blir den sikkert borte for godt!
-
Ikke del skvallerkål med naboen. Ikke engang de
du liker minst.
-
Ikke plant skvallerkål. Vær nøye med hva du
innfører til hagen din. Du blir neppe kvitt det igjen.
-
Kutter eller slår du skvallerkål, vil den
"forgreine" seg og dermed bryte på enda flere knopper.
-
Ikke plant på steder der hvor det gror
skvallerkål. Da blir du i allefall aldri kvitt den.
-
Legg skvallerkål områder "brakk" dvs. sprøyt fra
tidlig om våren og flere ganger i løpet av sesongen, helt til de ikke bryter
på nytt.. FØR du planter andre vekster på stedet.
Disse rådene gjelder alle
flerårige ugress.. og spesielt kveke, brennesle og smørblomst i tillegg til
skvallerkål. Mange kulturplanter vil også kunne oppfattes som ugress med
årene, som eføy og vivendel for eksempel. De vil overta hele hagen om de får
lov.
Definisjon
på ett ugress: Planter som vokser der man ikke vil ha dem! |
Svar:
Grav! Ikke bare i overflaten, det fungerer
ikke.
-
Å røske et bladpar opp av
jorden er ikke nok, en rotbit vil sannsynligvis sitte igjen. Du må grave deg
ned til (minst) 30cm slik at du kan spa opp en større jordklump. Deretter går
du igjennom klumpen, og luker forsiktig ut alle delene før du legger jorden
på plass igjen i bedet
-
For å fjerne skvallerkål
som vokser innimellom blomster eller kommer opp mellom plantene dine, må du
grave opp hele bedet. Spa opp plantene og legg dem forsiktig på siden slik at
du kan grave ut alle skvallerkål røttene fra rotsystemet av alle
plantene. Dette bør fortrinnsvis skje tidlig om våren, eller senhøstes, for
at belastningen på prydvekstene blir minst mulig.
Sprøyting:
Sprøyt gjerne med ett systemisk middel som Roundup, men gjør det FØR planting
av prydvekster. Har du fleråring ugress som skvallerkål på tomten, må du sørge
for å blir kvitt den før du planter til med prydvekster. Hvis du slurver her,
kommer du til å måtte rydde hele bedet før eller siden, for skvallerkålen vil
ta over omsider.

|
Prydvekster til skrekk og advarsel
Nedenfor ser du noen eksempler på hvordan prydvekster
kan opptre som "ugress" |
|
|
|
|
|
|
Mur? Her? |
|
|
|
|
|
|
|
Eføy og villvin
gror over en steinmur |
Dette arbeidet
må stort sett gjøres hvert år |
|
|
|
|
|
|
Eføy og andre slyngplanter
vil opptre som "ugress" etter hvert. De er veldig levedyktig og dekker store
områder på kort tid. Der inn ligger fordelen med dem... men samtidig ulempen.
Å holde slyngplanter nede vil kreve store resurser med tiden, så ikke plant
på flere steder enn nødvendig, og i allefall ikke oppetter husvegger ...

|
|
|
|

Eføy og villvin på vandring
over hustak og plen....
Eføy som flømmer utover og
drukner gresset. Denne har spredt seg fra muren på forrige bildet.
Skråningsløsninger:
|
.....eller i tilknytting
til plen.

Her er det villvin som velter seg i all sin
stas..."Å å å her var det flatt og greit. Skal tro hvor langt det er til
naboen"?
|
|
|
|
|
|
|
Spørsmål:
Hva er beste løsning på skråningsproblemet mitt?
 |
Svar:
Det kommer nok an på skråningen.
 |
|
|
|
|
|
|
 |
 |
|
|
|
|
|
|
Skråningsløsninger er vanskelige. Alle
skråninger er forskjellige, noen bratte, noen lange og slake. Hvis det er
mulig er det ofte best å bygge opp i forkant med en mur, for å minske
skråvinkelen. Dette gjør at vannet ikke renner så fort forbi og skråningen
ikke blir så ekstremt tørr. I motsatt fall kan det bli vanskelig å
skape ett godt vekststed for prydplanter.. men veldig greit for å dyrke
ugress. Veldig bratte skråninger gjør også hagearbeidet betraktelig
vanskeligere, for ikke å si direkte utrivelig, for hageeieren.
Problem bed
|
|
|
|
Spørsmål:
Hvorfor får jeg ikke til bedene langs veggen?

|
Svar: Langs
de fleste vegger er det nærmest ørkentilstander .. d.v.s veldig varmt og ekstra
tørt. Og dette påvirker mengden av mikroorganismer i jorda som igjen fører til
dårlig vekst.
 |
|
|
|
|
|
|
Noen av de vanskeligste
bedene vi har i hagen, er langs veggene våre. Her blir det ekstra tørt hele
året og om sommeren når solen steker, blir det nærmest kokende temperaturer.
Det kan skille opptil 20C fra midt på plenen og inntil husveggen. Dette fordi
det her er større sol refleksjon og mindre luftbevegelse. Det er derfor en
stor fordel å legge ut perforerte slanger i bed på slike steder , sånn at
disse kan koples på og fungere som en slags jevn dryppvanning, gjerne styrt
av en elektrisk timer, eller lignende.. for det blir ikke noe lettere å huske
å vanne bedene bare fordi om vi legger ned slangene.
|
|
|
|
|
|
|
Hekk :
et valg for livet
Spørsmål:
Hva er best å bruke til hekk?
Svar:
Ta deg tid til å se hva andre har brukt og hvordan det
blir seende ut med årene. Hekk .... ett valg for livet.
Dette
er buksbom som er en typisk vintergrønn hekk. Den er blitt populær over hele
den vestlige verden fordi den egner seg så godt til formklipping.
Men hekk er så mangt. Tenk kreativt og bruk det DU har
lyst til... for eks. frukttrær, høye stauder, roser, eller noe helt
annet.. eller alt på en gang.
Langs veikanter og ellers
der det må brøytes, kan det oppstå mye skade på vanlig hekk gjennom en
vinter. Her er det lurt å bruke stauder som kommer nye opp hvert år, eller
noe høyt og oppstammet, slik at snørydding kan skje mest mulig uhindret.
|
|
|
|
|
|
|
|
Vinn en hageplan/plante
Kjerringråd
Konkurranser:
April
Mars
Februar
Januar
Desember

Svar
på konkurranser
Hagetips
|

Høye stauder som
ridderspore og lupiner kan egne seg godt som hekk. Men lupiner setter en del
frø så det kan være lurt å slå etterblomstring.
. En ung oppstammet sypresshekk. Med årene kan også
denne formklippes, gjerne til dyrehoder!!!! Ellers passer den utmerket ved
veier hvor snørydding og sikt betyr en del for valget.
|

Hekk kan også brukes andre steder en ved tomtegrensen.
Her runder hekken av for et staudebed i særklasse.

Sypress som firkantklippet hekk. Kansje den mest
vanlig bruken av sypresshekk. Alle sypress krever dyp jord siden det i
virkeligheten er ett tre på størrelse med gran, hvis den for vokse
fritt. Og som de fleste ikke tenker på..du kan begrese veksten på det grønne,
men IKKE på røttene..de vil utvikle seg nesten som på et tre. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|

|
|

|
Dobble hekk er en god løsning i en skråning eller
der hvor det brøytes. Den fremste hekken (her Brudespirea) kan klippes helt
ned etter behov. Det andre bildet er en kombinasjonsløsning med en
blomstrende og en vintergrønn. Syrin hekken kan også klippes etter
blomstring og derfor kan begge formklippes hvis ønskelig. |
|
|
toppen
|
|