Hagetips Hagehjelp

O.S.S....Ofte Stilte Spørsmål....om hagen

Kjenner du denne billen? Den er nemlig ikke så interessert i å bli sett. Liljebillen hopper gjerne ned fra planten for deretter å grave seg ned i jorda, idet du nærmer deg. Det du merker billens herjinger på er at liljene dine blir forkrøplet eller forsvinner helt med årene.

Spørsmål: Hva slags bille er dette?

Svar: Dette er liljebillen, og den lever på liljer (Frittilaria) og en del andre knoller i hagen.

• Den som er rask om våren kan vanne med et insektmiddel rundt rothalsen til løken. Ellers er det manuell bekjemping som er mest effektivt. D.v.s. gå på leiting etter billen og drep den. .men vær rask i vendinga for den vil sleppe seg ned på jorden og forsvinne for dine øyne. Det kan være en ide å legge noe hvitt tøy på bakken slik at de ikke kan stikke seg bort.

• Grunnet det harde skallet har sprøytemiddel liten effekt på selve billen.

Vinn en hageplan/plante

  Hovedsiden

   Kjerringråd

O.S.S.

  Kontakt

 Konkurranser:

September

August

Juli

Juni

       Mai *NY

April

Mars

Februar

Januar

Desember

November

   Oktober 

Svar på konkurranser

Hagetips

NB: Enkelte av disse bildene er lånt fra "Hus, Hjem og Hage" sidene. Se link til høyre. Kan anbefales på det varmeste.

Beskjæring

Spørsmål: Hva er viktigst når man skal beskjære roser? Jeg har hørt at man skal skjære dem som om de var naboens.

Svar: Ja dette er faktisk et godt råd. Stilk og klaseroser skal skjæres hardt tilbake hvert år for å stimulere til ny vekst fra podestedet. Ca 5cm over bakken er fint. Men det står mer igjen likevel for rosene skal plantes slik at podestedet sitter 5cm under jorden.

Teoriene om beskjæring er så mange, men en ting de har felles er dette:

Når du skal klippe av ei gren skal det gjøres slik som på disse bildene.. studer også feilene nøye, for her er marginene små.

 Dette er beskjæring av roser, men prinsippene er de samme for all skjæring over knopper. Roser skal beskjæres om våren etter knoppsprett. Da ser du de kraftigste knoppene siden de bryter først. Og det er disse en skal satse på fordi de er mest levedyktig.

Klipp alltid over en knopp som vender utover fra planten. Husk at knoppen vender den  veien grenen kommer til å vokse.

 

 

 

Roser

Gjenblomstrende buskroser :skjæres hardt ned (gjerne til 5-10 cm) i mai. Engangsblomstrende buskroser tynnes, og de lengste greinene kortes inn med 1/3 av lengden. Villskudd rives av.
Skjæring av kryproser og bunndekkeroser: begrenses til tynning og fjerning av skudd og greiner som er alt for lange, og fjerning av visne blomster.
Klatreroser: forynges ved å fjerne gamle skudd og skadde eller døde greiner. Er det for få skudd fra bakken kan du skjære ned noen  skudd til 10 cm.

 Alle stilkroser: blomstrer på årsskudd og skal skjæres om våren etter at frostfaren er over. De skal skjæres hardt, til 5-10 cm. Behold opptil seks kraftige greiner og fjern resten.

Klaseroser: skjæres på samme måte, gjerne helt ned til 5 cm over bakken. Dette vil gi deg en rik roseblomstring i sommer.

Sopp sykdommer på roser

Noen rose sorter er utsatt for sopp sykdommer. Ved mye  regn eller varmt stille vær, kan  vi få smitte av sopp sykdom. Sopp sykdommen kan også være årsak til at rose planter dør i løpet av vinteren.

 
Hold god hygiene i rose bedene! Hold jorden fri for gamle roseblader.

De vanligste soppsykdommer er omtalt grundigst.
Rose svartflekk (stråleflekk) Viser seg først som små gule og sorte flekker på bladene. Deretter gulner bladet og faller av. På bakken sprer de sine sporer!
Roserust.  Det ser vi best på undersiden av bladene, med rødgul nupper, som minner om jern rust. Siden blir de svarte, og bladene faller av .
Meldugg. Et  gråhvitt belegg som legger seg på bladene, greiner og blomster knopper. Meldugg  forårsakes av sekksporesopper i slekten Erysiphales . Bladene krøller seg  og visner, mens knopper hemmes i å blomstre. Meldugg har lett for å komme i varme tørre somre (Forøvrig det motsatte av andre sopp). Roser inntil vegger og på tørre steder, er mest utsatt.

Det forekommer også gråskimmel og roseskimmel, som smittes inn via sår og er mest aktuelle i kalde, fuktige perioder.  Rosestengelsopp (især Coniothyrium) lager røde/sorte partier på greiner (særlig rundt knopper) og fører ofte til at greinen, og tidvis hele planten, dør.

Nyere sorter er ofte mer resistente for blad sykdommer, enn gamle sorter, fordi de forsøker å foredle bort mottakeligheten for slikt.

 
Forebygging mot sopp sykdommer.

God hygiene i bedene. Fjern roseblader på høsten og kast dem i søppelen

Kopperkalk er godt forebyggende middel, som vi sprøyte med på (november) høsten. Sprøyt greiner og jorden rundt rose planten. Gjerne igjen ta kopperkalk sprøyting i februar og april måned, med sprøyting av greiner og jorden rundt.
Om forsommeren, sommeren kan vi bruke sprøyte midlet Baymat og Saprol, med intervaller på 10-14 dager.

Mot meldugg er det vanning og god luft sirkulasjon rundt planten som er viktigste. Bakepulver oppløst i vann kan også ha en viss virkning. Mot roserust, svartflekk og stengelsopp er det kun sprøyting med kjemiske midler som har noen særlig kurativ virkning. 

Preventive tiltak er å  holde bedene rene og fri fra gammelt roselauv.

Rosestengelsopp har vist seg å ha en sammenheng med for kraftig gjødsling, som igjen kan føre til for hurtig vekst, og dermed svekke plantens forsvar.

 

Frukttrær

Disse bildene er nokså typisk for "hjemmegjort..

 

...... og velgjort?" Nei ikke noe pent syn akkurat! Her ser du resultat ca 2år etter dårlig beskjæring.

Beskjæring av gamle frukttrær er en krevende oppgave. Det er ganske mye enklere hvis en pleier og skjærer trærne fra de er små. Dette er en årviss oppgave hvor det er viktig å sette seg inn i en del prinsipper før man begynner å kutte.

Det finnes brosjyrer og enkle bøker, i hopetall, som er  greit å anskaffe seg fordi beskjæring er ett omfattende tema og læres best ved øvelse.  Se forøvrig en del gode hagetips om beskjæring  her:  HAGETIPS

Plen og Mose

Spørsmål: Hvordan kan jeg bli kvitt mosen i plenen? Den har i grunnen overtatt helt og drept gresset.

Svar: Det er nok ikke mosen som har drept plenen din, det er matmangel eller gjødselmangel. Gresset pines langsomt og tilslutt kommer mosen og setter inn nådestøtet. Når ikke engang ugresset trives, kommer mosen. Hvis du vil ha fin plen må den gjødsles og vannes. En må gjødsle selv om det fører til at gresset vokser mer. Vekst er et tegn på trivsel.

Hvis du er interessert i kunstplen kan du lese om det her. Golfgress

Hvor er gresset tro? 

Det har nok sultet i hjel. Når mosen overtar så er det fordi gresset mistrives... som oftest p.g.a. næringsmangel. For å få gresset til å trives, er det bare en ting å gjøre. Vanne og gjødsle godt og ofte i vekstsesongen. Bit i det sure eplet og godta at gresset gror og må klippes. Klipp ikke gresset for kort. Det er veldig stressfaktor, spesielt i tørre perioder... ellers så kan man avfinne seg med mosen og anlegge staudebed istedenfor eller terrasse og peis.

Mose på tak

Mose starter å vokse allerede ved 4-5oC og får derfor ett forsprang om våren. Mose kan være problem både på hus, uthus og redskapsboder og den vokser ofte frodigere der det er skygge og  dermed høyere fuktighet.

På taket kan en strekke kobbertråd langsetter mønet. Slik vil det avgis nok kopper til at mosen ikke trives, og da er du kvitt den på taket, ihvertfall.

Flerårig Ugress

Do's and Don'ts of Skvallerkål

Spørsmål Hva gjør man for å bli kvitt skvallerkål?

Dette vakre ugresset er skvallerkål. Noen forslår å spise den som bekjempelse, da blir den sikkert borte for godt!

• Ikke del skvallerkål med naboen. Ikke engang de du liker minst.

• Ikke plant skvallerkål. Vær nøye med hva du innfører til hagen din. Du blir neppe kvitt det igjen.

• Kutter eller slår du skvallerkål, vil den "forgreine" seg og dermed bryte på enda flere knopper.

• Ikke plant på steder der hvor det gror skvallerkål. Da blir du i allefall aldri kvitt den.

• Legg skvallerkål områder "brakk" dvs. sprøyt fra tidlig om våren og flere ganger i løpet av sesongen, helt til de ikke bryter på nytt.. FØR du planter andre vekster på stedet.

Disse rådene gjelder alle flerårige ugress.. og spesielt kveke, brennesle og smørblomst i tillegg til skvallerkål. Mange kulturplanter vil også kunne oppfattes som ugress med årene, som eføy og vivendel for eksempel. De vil overta hele hagen om de får lov.

Definisjon på ett ugress: Planter som vokser der man ikke vil ha dem!

Svar: Grav! Ikke bare i overflaten, det fungerer ikke.

• Å røske et bladpar opp av jorden er ikke nok, en rotbit vil sannsynligvis sitte igjen. Du må grave deg ned til (minst) 30cm slik at du kan spa opp en større jordklump. Deretter går du igjennom klumpen, og luker forsiktig ut alle delene før du legger jorden på plass igjen i bedet

• For å fjerne skvallerkål som vokser innimellom blomster eller kommer opp mellom plantene dine, må du grave opp hele bedet. Spa opp plantene og legg dem forsiktig på siden slik at du kan grave ut  alle skvallerkål røttene fra rotsystemet av alle plantene. Dette bør fortrinnsvis skje tidlig om våren, eller senhøstes, for at belastningen på prydvekstene blir minst mulig.

Sprøyting: Sprøyt gjerne med ett systemisk middel som Roundup, men gjør det FØR planting av prydvekster. Har du fleråring ugress som skvallerkål på tomten, må du sørge for å blir kvitt den før du planter til med prydvekster. Hvis du slurver her, kommer du til å måtte rydde hele bedet før eller siden, for skvallerkålen vil ta over omsider.

Prydvekster til skrekk og advarsel

Nedenfor ser du noen eksempler på hvordan prydvekster kan opptre som "ugress"

Eføy og andre slyngplanter vil opptre som "ugress" etter hvert. De er veldig levedyktig og dekker store områder på kort tid. Der inn ligger fordelen med dem... men samtidig ulempen. Å holde slyngplanter nede vil kreve store resurser med tiden, så ikke plant på flere steder enn nødvendig, og i allefall ikke oppetter husvegger ...

    

 

 

Eføy og villvin på vandring over hustak og plen....

Eføy som flømmer utover og drukner gresset. Denne har spredt seg fra muren på forrige bildet.

Skråningsløsninger:

 Her er det villvin som velter seg i all sin stas..."Å å å her var det flatt og greit. Skal tro hvor langt det er til naboen"?

Skråningsløsninger er  vanskelige. Alle skråninger er forskjellige, noen bratte, noen lange og slake. Hvis det er mulig er det ofte best å bygge opp i forkant med en mur, for å minske skråvinkelen. Dette gjør at vannet ikke renner så fort forbi og skråningen ikke blir så ekstremt tørr. I motsatt fall kan det  bli vanskelig å skape ett godt vekststed for prydplanter.. men veldig greit for å dyrke ugress. Veldig bratte skråninger gjør også hagearbeidet betraktelig vanskeligere, for ikke å si direkte utrivelig, for hageeieren.

Problem bed

Spørsmål: Hvorfor får jeg ikke til bedene langs veggen?

Svar:  Langs de fleste vegger er det nærmest ørkentilstander .. d.v.s  veldig varmt og ekstra tørt. Og dette påvirker mengden av mikroorganismer i jorda som igjen fører til dårlig vekst.

Noen av de vanskeligste bedene vi har i hagen, er langs veggene våre. Her blir det ekstra tørt hele året og om sommeren når solen steker, blir det nærmest kokende temperaturer. Det kan skille opptil 20C fra midt på plenen og inntil husveggen. Dette fordi det her er større sol refleksjon og mindre luftbevegelse. Det er derfor en stor fordel å legge ut perforerte slanger i bed på slike steder , sånn at disse kan koples på og fungere som en slags jevn dryppvanning, gjerne styrt av en elektrisk timer, eller lignende.. for det blir ikke noe lettere å huske å vanne bedene bare fordi om vi legger ned slangene.

 

Hekk : et valg for livet

Spørsmål: Hva er best å bruke til hekk?

Svar: Ta deg tid til å se hva andre har brukt og hvordan det blir seende ut med årene. Hekk .... ett valg for livet.

Dette er buksbom som er en typisk vintergrønn hekk. Den er blitt populær over hele den vestlige verden fordi den egner seg så godt til formklipping. Men hekk er så mangt. Tenk kreativt og bruk det DU har lyst til... for eks. frukttrær, høye stauder, roser, eller noe helt annet.. eller alt på en gang.

 Langs veikanter og ellers der det må brøytes, kan det oppstå mye skade på vanlig hekk gjennom en vinter. Her er det lurt å bruke stauder som kommer nye opp hvert år, eller noe høyt og oppstammet, slik at snørydding kan skje mest mulig uhindret.

Vinn en hageplan/plante

  Hovedsiden

   Kjerringråd

O.S.S.  

  Kontakt

Konkurranser:

April

Mars

Februar

Januar

Desember

   November 

   Oktober

Svar på konkurranser

Hagetips

Høye stauder som ridderspore og lupiner kan egne seg godt som hekk. Men lupiner setter en del frø så det kan være lurt å slå etterblomstring.

 

 .

En ung oppstammet sypresshekk. Med årene kan også denne formklippes, gjerne til dyrehoder!!!! Ellers passer den utmerket ved veier hvor snørydding og sikt betyr en del for valget.

Hekk kan også brukes andre steder en ved tomtegrensen. Her runder hekken av for et staudebed i særklasse.

Sypress som firkantklippet hekk. Kansje den mest vanlig bruken av sypresshekk. Alle sypress krever dyp jord siden det  i virkeligheten  er ett tre på størrelse med gran, hvis den for vokse fritt. Og som de fleste ikke tenker på..du kan begrese veksten på det grønne, men IKKE på røttene..de vil utvikle seg nesten som på et tre.

 

toppen